Hvit, privilegert og kongelig, med en vrangforestilling om en guddommelig rettighet!

Av Stanley Collymore

Uskyldig! Det er vanlig og akseptert mantra til det

er funnet en påstått siktet person være utvilsomt

skyldig i en behørig konstituert, rettferdig og

en upartisk drevet domstol. EN forsvarlig

lovprinsipp så vel som et sivilisert og

rettferdig tilnærming som jeg helhjertet støtte

og håpe at alle andre rasjonelle og enige

personer uten skam gjør også. Men

det verdsatt paradigme skal ikke

bare være deduksjonen av den

nøyaktige historien. Bare

påstått å være uskyldig

og forlater tydeligvis kl

at. Rettferdighet?

troverdig; men

bare i navn!

For hvis den blir anklaget for å ha kupplet noe ulovlig

og, det som er mer, det er vidt og fornuftig tolket

så tydelig og alvorlig kriminell, er det heller

ikke OK eller nesten nok for siktede

person, det være seg en mann

eller en kvinne, for bare å si det de er uskyldige

og burde ikke bli utfordret om hva som

helst. Mens du i tillegg heller nedla-

tende, arrogant-fiksert og ganske

studerende å bo permanent

stilltiende om saken, men

 allikevel mens du er veldig bevisst

oppmerksom av enorme enorme

smerte og den mentale kvalen

som deres ynkelig, forak-

telig, ufølsom og overlagt

svar på de som er nøye

gjør disse plausible

oppsigelser, er

knusende vesen

såret av dem.

En situasjon som foraktelig og urettferdig reiser

ansvaret for siktede som, bortsett fra å ha

sine egne innbilsker og heller egoistiske

antagelser omseg selv enkelt lagt

til side, er mer sannsynlig enn

ikke å være veldig privilegert hvit

person! Og når sammensatt

av vanlig erkjennelse

av at det i det meste

vrangforestilling

motespesielt

privilegert

blant dette

partiet

kan enten kreve forhold til eller faktisk er det biologiske

sønn av en arvelig, monarkisk mamma som I 21.

århundre klamrer seg fast på en middelalder

forestillingen om at deres ikke valgte

og ikke- demokratisk status, som

uten grunn, konstitusjonell statsoverhode er,

de antar i kraft av guddommelig samtykke

samt en ledsager, evig og i deres sinn

også en uforanderlig assosiasjon.

Så til alle tilregnelige og

Rasjonelle personer vi

ikke bare vet at slikt

personer har ikke bare mistet

plott, men på samme måte

sliknoe er tålmodig

og udiskutabelt

råtten inasjon av

Storbritannia!

Var dette noen vanlig kjøring av møllepersonen

Storbritannias styrker av lov og orden

støttes effektivt av det britiske

CPS ville allerede let og

hoppet metodisk på siktede individuelle

involverte og passende interrorgated

dem uttømmende. Mens du samtidig

entusiastisk og selvbetjenende -

antar at til bety økonomisk –

som angivelig navnløse

kilder og med lovede

penger nå i posene, målbevisst, unød-

vendig, men overraskende tråkke

på deres subjektive og salige

historier til flere og vold-

somme for titillerende

sladder, høyresiden

filler! Ikke slik, men hvis

deskulle nøye og riktig

utføre sine inkrimin-

erende plikt en

siktet men

med tittelen

person

Siden en handling av vanlig og omten-

ksomgodkjenning kunne lett se

demsvikefullt faret av

ikke-promotering, demotion;

eller verste fremdeles, i

klassen fiksert Stor-

britannia,

permanent går glipp

avfå sine

ettertraktede

gongs!

© Stanley V. Collymore

27. februar 2020.

Forfatterens merknader:

Da Colin Powell: den afroamerikanske profesjonelle tjenestemannen født i USA for lovlig å inngå der Jamaicanske innvandrerforeldre, ble utnevnt til den første svarte sjefen for de felles stabssjefene for hele USAs væpnede styrker, de britiske, andre hvite eide og kontrollert, vestlig MSM gikk i overdrive på jakt etter enhver iota av bevis eller mistanke som kan diskreditere ham. Overt rasisme er deres samordnede spill. Og i det 21. århundre har lite endret seg!

Det de imidlertid oppdaget, og veldig overraskende, interessant, var at Colin Powel var den direkte biologiske etterkommeren til en hvit britisk guvernør i Colin Powells forfedre hjemland Jamaica som hadde voldtatt og far til et barn av en svart jamaicansk "chattel" eller hans eiendom, som det var ganske vanlig hos hvite menn under slaveri og kolonialisme.

Da hun visste at hun ikke hadde noen juridisk eller økonomisk regress mot ham som antatt medlem av en underordnede art, og spesielt i sammenligning med “overordnede” hvite, tok denne svarte jamaicanske kvinnen likevel ganske modig rettslige skritt mot sin voldtektsmann, vel vitende om at hun ville vil ikke vinne i retten, men spesifikt fra hennes synspunkt som hun vil at det skal være nedfelt i journalene for all tid at hun ble voldtatt av denne hvite guvernøren, noe dette arrogante arbeidet skrytelig innrømmet for retten.

Spol frem til det 20. århundre og disse hvite journalistene og avisene deres kunne ikke komme til rette med det faktum at en svart mann av jamaicansk eller karibisk opprinnelse hadde en så enestående intellektuell dyktighet eller evner å oppnå på merit og like gjerne holde en så kraftig jobb i verdens mektigste land. Så sjekkende flittig og i ferd med å avdekke den skarpe virkeligheten at denne hvite voldtektsmannen til Colin Powells svarte jamaicanske forfader ikke bare var nær beslektet med hele den britiske kongefamilien, men på samme måte alle de kongelige familiene i Europa og de fleste av deres aristokratier, de konkluderte med at Colin Powells evner ikke kom fra hans svarte forfedre, men fra denne hvite voldtektsmannen og seksuelle overgriperen som han var kjent for å være i hele Jamaica på den tiden.

Og som sådan bestemte de seg imellom, disse journalistene, forfatterne og aviseierne og kommentatorene at Colin Powell, ikke noe imot at hans åpenbare svart afro-karibiske hudfarge ikke var svart, men "nær hvit" da de hamret hjem hans kongelige og andre europeiske aristokratiske hvite forbindelser med British College of Arms til og med ifølge Colin Powell sitt eget heraldiske emblem. Men enhver svart person i USA, og spesielt slik i Karibia, vet at hadde Colin Powell vært en narkotika-pusher eller kriminell - de stereotype tropene som blir tildelt alle svarte menn av hvite, ville ingen av disse hvite morene ha nevnt Colin Powells «kongelige ”Eller“ aristokratiske ”hvite forbindelser. Men å være en vellykket svart mann og oppnå sine personlige mål gjennom fortjeneste, til og med dette måtte være i disse buggers syke sinn konsekvensen av den hvite rasen. Husk at det karakteristiske mannlige Y-kromosomet som hver afro-karibisk og afro-amerikaner ufrivillig bærer i sitt DNA-system ikke er ulik den personlige opplevelsen til Colin Powell.

Så med de britiske og andre hvite vestlige medier som hyller en hvit serierasist for at hans etterkommer oppnår i det 20. århundre, er ikke annerledes enn de samme mediene stille denne gangen, men allikevel så utbredt så prisfullt det som dagens britiske kongelige også gjør avskyelig. Og selv om Harvey Weinstein kanskje står overfor 29 år i fengsel, forventer ikke noen slike ulykker for våre privilegerte hvite i Storbritannia. Royal eller ikke!