Translate

Tuesday 29 October 2019

Freely, unapologetically and celebratorily a single woman!


By Stanley Collymore

Yes! I am a young woman of 27 but self-evidently
it’s quite obvious to me that many of you who
think that you know me can’t see, don’t
believe, or even willing to accept that
undoubtedly I’m not in the marriage market.
Nor am I remotely looking for a husband
to either supplement or even as some
of you fundamentally believe both
complement as well as entirely
compliment my personal life
by commendably, for him,
making me his licit wife.

A young, single and, dare I say so, a totally
self-confident and independent minded
female then, but obviously imbued,
as any perceptive person will plainly see
and logically agree, with the matching
responsive feelings, physical urges
and sensual expectations as the
typical modern-day woman.

However, and most self-confidently for me, these
innermost and essential requirements of mine
aren’t ,on my part or in any conceivable
way for their fulfilment, contingent
upon the obligatory necessity of my either
having a consistent and sociable sperm
donor or a permanent and endorsed
husband installed in my private
life. And so it’s neither my
intention, nor will it ever
be, to unquestioningly
capitulate to any of
these sanctioning
predictabilities.

© Stanley V. Collymore
29 October 2019.


Author’s Remarks:
As my regular readers, students and, of course, those closest to me are all fully ware my poetry as indeed my other published works are all based on observational situations as well as my personal objective perceptions of these, and this particular poem you’re either about to or have just read is no exception.

The young lady featured in this poem is real, 27 years old and a friend who in conjunction with her divorced parents I’ve personally known for the last 17 years.

Bright, socially well-adjusted and universally liked the views expressed by here are honestly held and genuinely her own. However, they are by no means or any stretch of the imagination dogmatic, insular, self-opinionated, remotely contemptuous or derogatory of opinions contrary to her own; as she’s definitely not that sort of person.

None the less she does honestly and readily concede that since most human beings instinctively long to know to whom they naturally and genuinely belong, it would be better if all children consciously conceived were done so within the bounds of lawful matrimony.

Fritt, unapologetically og feirende en eneste kvinne!


Av Stanley Collymore

Ja! Jeg er en ung kvinne på 27 men selvsagt det
er ganske tydelig for meg at mange av dere
som tror at du vet at jeg ikke kan se, ikke
tro eller til og med villig til å godta det
utvilsomt er jeg ikke i ekteskapsmarkedet. Jeg
er heller ikke på jakt etter en mann å enten
supplere eller til og med som noen av
dere tro grunnleggende begge
delerkomplement så vel som helt
kompliment mitt personlige
liv av prisverdig for ham,
gjør meg til sin kone.

En ung, singel og, tør jeg si det, en helt
selvsikker og uavhengig tenkendek-
vinne da, men åpenbart gjennomsyret, som
en hvilken som helst oppfattende person
tydelig vil se og logisk enig, med
samsvaret lydhøre følelser,
fysiske trang og sensuelle
forventninger som
typisk moderne
kvinne.

Imidlertid, og mest selvsikker for meg, disse
innerste og essensielle krav fra meg er
ikke fra min side eller tenkelige vei
for oppfyllelse, contingent på den obligatoriske
nødvendigheten av min heller å ha en kon-
sistent og omgjengelig sæd giver eller
en permanent og godkjent mann
installert i min private liv.
Og det er heller ikke min intensjon,
og vil heller aldri gjøre det være,
uten tvilkapitulere til noe av
disse sanksjoneringene
predictabilities.

© Stanley V. Collymore
29. oktober 2019.


Forfatterens merknader:
Som mine faste lesere, studenter og, selvfølgelig, de som er nærmest meg, lager jeg hele poesien min, og faktisk er de andre publiserte verkene mine alle basert på observasjonssituasjoner, så vel som mine personlige objektive oppfatninger av disse, og akkurat dette diktet du Enten i ferd med å eller bare har lest er ikke noe unntak.

Den unge damen som er omtalt i dette diktet er ekte, 27 år gammel og en venn som jeg sammen med sine fraskilte foreldre personlig har kjent de siste 17 årene.

Lyse, sosialt veljusterte og universelt likte synspunktene her uttrykt er ærlig talt og virkelig hennes egne. Imidlertid er de på ingen måte eller noen form for fantasi dogmatiske, insulære, selvuttalte, fjernt foraktelige eller nedsettende av meninger i strid med hennes egne; ettersom hun absolutt ikke er den typen person.

Ikke desto mindre gjør hun ærlig og lett innrømmet at siden de fleste mennesker instinktivt lengter etter å vite hvem de naturlig og genuint tilhører, ville det være bedre hvis alle barn bevisst ble unnfanget, ble gjort innenfor rammen av lovlig ekteskap.

自由,無私地慶祝一個單身女人!


斯坦利·科利莫爾(Stanley Collymore

!我是27歲的年輕女子,但不言而
對我來說,很多人
以為你知道我看不見,不
相信甚至願意接受
無疑,我不在婚姻市場上。
我也不會遠程尋找丈夫
補充甚至是一些
你們從根本上相信
完全互補
讚美我的個人生活
值得稱讚的是,
使我成為他的合法妻子。

一個年輕,單身,我敢說,完全
自信獨立 那位女性,
但顯然充滿了
任何有洞察力的人都會清楚地看到
並在邏輯上同意
反應靈敏,身體衝動
和感性的期望
典型的現代女性。

但是,對我來說最自信的是
我的最基本的要求
不是我本人或任何可以想像的
實現的方式,視情況而定
依我的義務
具有一致且善於交際的精子
捐助者或永久性和認可的
丈夫安裝在我的私人
生活。所以這既不是我的
意圖,也永遠不會
毫無疑問地
屈服於任何
這些制裁
可預測性。

© 斯坦利·科利莫爾
20191029日。


作者的話:
作為我的普通讀者,學生,當然還有與我最親近的人,我都充分理解了我的詩歌,因為我的其他出版作品的確是基於觀察的情況以及我對這些情況的個人客觀認識,而這首詩就是即將閱讀或剛剛閱讀也不例外。

這首詩中的這位小姐是真實的,今年27歲,是一位朋友,她與離婚的父母一道在過去的17年中一直是我的個人。

此處表達的觀點明亮,社會適應力強並且普遍喜歡,這些內容都是老實人道,並且是她真正的觀點。但是,它們絕不是與她的觀點相反的教條,孤立,自以為是,輕視或貶低的觀點。因為她絕對不是那種人。

儘管如此,她還是誠實地坦率地承認,由於大多數人本能地渴望知道他們自然和真實地屬於誰,因此,如果所有有意識地受孕的孩子都在合法婚姻的範圍內這樣做會更好。

Fritt, unapologetically och firande en enda kvinna!


Av Stanley Collymore

ja! Jag är en ung kvinna på 27 men självklart det är
ganska uppenbart för mig att många av er som
tror att du vet att jag inte kan se, inte tror
eller till och med villig att acceptera
det utan tvekan är jag inte på äktenskaps-
marknaden. Jag söker inte heller efter
en make att antingen komplettera
eller till och med som några
av er tror i grund och botten på båda
komplement såväl som helt kom-
plimanger mitt personliga liv
av lovvärt för honom,
vilket gör mig
till sin fru.

En ung, singel och, vågar jag säga det, en helt
självsäker och oberoende kvinnlig då, men
uppenbarligen genomträngd, som varje
uppfattande person helt klart kom-
mer att se och logiskt instämmer med
matchningen lyhörda känslor,
fysiska krav och sensuella
förväntningar som
typisk modern
kvinna.

Men och mest självförtroende för mig, dessa
mina innersta och väsentliga krav inte, från
min sida eller på något tänkbart sätt väg
för deras uppfyllelse, contingent på
den obligatoriska nödvändigheten av mitt heller
att ha en konsekvent och sällskaplig spermier
givare eller en permanent och godkänd
make installerad i min private liv.
Och så är det varken min
avsikt och inte heller
någonsin vara, utan tvekan
kapitulera till någon
av dessa sanktioner
predictabilities.

© Stanley V. Collymore
29 oktober 2019.


Författarens kommentarer:
Som mina vanliga läsare, studenter och, naturligtvis, de som är närmast mig alla är helt och hållet min poesi, eftersom mina andra publicerade verk verkligen är baserade på observationssituationer såväl som min personliga objektiva uppfattningar om dessa, och just den här dikten antingen på väg till eller just har läst är inget undantag.

Den unga damen som visas i den här dikten är äkta, 27 år gammal och en vän som jag tillsammans med sina skilda föräldrar har känt personligen under de senaste 17 åren.

Ljusa, socialt väljusterade och universellt gillade åsikter som uttrycks här är ärligt hållna och verkligen hennes egna. De är emellertid inte på något sätt eller någon sträckning av fantasin dogmatiskt, insulärt, självuttalat, avlägsentligt föraktligt eller nedsättande av åsikter som strider mot hennes egna; eftersom hon definitivt inte är den typen av person.

Inte desto mindre gör hon ärligt och lätt att medge att eftersom de flesta människor instinktivt längtar efter att veta till vilka de naturligt och genuint tillhör, skulle det vara bättre om alla barn som medvetet blev författade gjordes inom ramen för laglig äktenskap.

Librement, sans excuse et célébration une seule femme!


Par Stanley Collymore

Oui! Je suis une jeune femme de 27 ans mais
évidemment c’est assez évident pour moi
que beaucoup d’entre vous qui pense
que tu sais que je ne peux pas voir, ne croire
ou même disposé à accepter que sans aucun doute
je ne suis pas dans le marché du mariage. Je
ne suis pas à la recherche d'un mari à
distance soit compléter ou même
que certains de vous fondamentalement
croire à la fois compléter ainsi que
entièrement complimenter ma
vie personnelle par louable,
pour lui, me faisant
sa femme licite.

Un jeune, célibataire et, si j'ose dire, Totalement
confiant et indépendant d'esprit femme alors,
mais évidemment imprégnée, comme
toute personne perspicace verra
clairement et logiquement d'accord, avec
la correspondence sentiments réactifs,
pulsions physiques et attentes
sensuelles comme femme
moderne typique.

Cependant, et en toute confiance pour moi, ces
exigences les plus profondes et essentielles de la mine
ne sont pas, de ma part ou en aucune concevable
voie pour leur accomplissement, contingent
sur la nécessité obligatoire de mon soit
avoir un sperme consistant et sociable
donateur ou un permanent et approuvé
mari installé dans mon privé
la vie. Et ce n’est donc pas mon
intention, il ne sera jamais
être, à sans aucun doute
capituler à l'un des
ces sanctionnant
les prévisibilités.

© Stanley V. Collymore
29 octobre 2019.


Remarques de l'auteur:
En tant que lecteurs assidus, étudiants et, bien sûr, mes proches sont tous conscients de ma poésie, car mes autres ouvrages publiés sont tous basés sur des situations d’observation, ainsi que sur mes perceptions objectives personnelles de celles-ci, et ce poème soit sur le point ou juste de lire ne fait pas exception.

La jeune femme décrite dans ce poème est une vraie femme de 27 ans, une amie qui, avec ses parents divorcés, est connue personnellement depuis 17 ans.

Brillante, socialement bien adaptée et universellement aimée, les opinions exprimées ici sont honnêtement exprimées et véritablement les siennes. Cependant, ils ne sont nullement ou loin de l'imagination dogmatiques, insulaires, auto-estimés, distants ou méprisants ou méprisants des opinions contraires aux siennes; comme elle n’est certainement pas ce genre de personne.

Néanmoins, elle concède honnêtement et volontiers que, puisque la plupart des êtres humains désirent instinctivement savoir à qui ils appartiennent naturellement et véritablement, il serait préférable que tous les enfants conçus de manière consciente le soient dans les limites d'un mariage légal.

Frei, entschuldigungslos und feierlich eine einzelne Frau!


Von Stanley Collymore

Ja! Ich bin eine junge Frau von 27, aber selbstverständlich
Für mich ist es ziemlich offensichtlich, dass viele von
Ihnen Ich glaube, Sie wissen, dass ich es nicht
sehen kann glauben oder sogar bereit, das
zu akzeptieren Zweifellos bin ich nicht
auf dem Heiratsmarkt. Ich suche auch nicht aus
der Ferne einen Ehemann zu ergänzen oder
auch als einige von euch glauben grund-
sätzlich beides ergänzen sowie
vollständig Kompliment mein
personliches Leben von
lobenswert für ihn,
macht mich zu
seiner recht-
mäßigen
Frau.

Ein junger Single und, ich wage es zu sagen,
ein totaler selbstbewusst und unabhängig
weiblich dann, aber offensichtlich
durchdrungen, wie jede wahrnehmende
Person klar sehen wird und stimme
logischerweise dem Matching
zu reaktionsfreudige Ge-
fühle, körperlicher
Drang und sinnliche
Erwartungen wie
die typische
moderne
Frau.

Jedoch und am selbstbewusstesten für mich,
diese Meine innersten und wesentlichen
Anforderungen nicht meinerseits
oder in irgendeiner Weise
denkbar Weg für ihre Erfüllung, bedingt auf
die obligatorische Notwendigkeit meines
entweder mit einem konsistenten und
geselligen Sperma Spender oder
ein ständiger und gebilligter
Ehemann in meinem
privaten installiert Leben. Und
so ist es auch nicht meine
Absicht, noch wird es
Jemals fraglos sein
kapitulieren vor
einem von
diese Sanktionen
Vorhersag-
barkeiten.

© Stanley V. Collymore
29. Oktober 2019.


Anmerkungen des Autors:
Als meine regelmäßigen Leser, Studenten und natürlich diejenigen, die mir am nächsten stehen, tragen alle meine Gedichte voll und ganz zur Geltung, da meine anderen veröffentlichten Werke sowohl auf Beobachtungssituationen als auch auf meinen persönlichen objektiven Wahrnehmungen dieser und dieses speziellen Gedichts, das Sie sind, beruhen entweder kurz davor oder gerade gelesen zu haben ist keine Ausnahme.

Die junge Dame in diesem Gedicht ist eine 27-jährige echte Freundin, die ich zusammen mit ihren geschiedenen Eltern seit 17 Jahren persönlich kenne.

Die Ansichten, die hier geäußert werden, sind aufrichtig und aufrichtig ihre eigenen. Sie sind jedoch keineswegs dogmatisch, eigensinnig, selbstkritisch, im entferntesten verächtlich oder abwertend gegenüber ihren eigenen Meinungen. da sie definitiv keine solche Person ist.

Trotzdem räumt sie ehrlich und bereitwillig ein, dass es besser wäre, wenn alle Kinder, die bewusst gezeugt wurden, im Rahmen der gesetzlichen Ehe getätigt würden, da die meisten Menschen instinktiv wissen möchten, wem sie von Natur aus und aufrichtig gehören.

Monday 28 October 2019

Don’t touch me!


By Stanley Collymore

Please take your groping hands off me, and don’t you
dare ever again touch me without first seeking and
in return given my explicit permission that you
can! And frankly I don’t in the least care
how either offended you are or contemptuous you
might be of this stated prohibition of mine. Or,
for that matter, what exalted position you
control in this company. Neither am I
intimidated by what either you or
others who function as you do
predictably and undeniably
deem as of right must be
instinctive, inalienable and justifiable
sexual perks for self-absorbed and
narcissistic sexist personnel of
both genders who execrably
but visibly self-evidently
are incompetently and
all too often enabled
as CEOs, Executive
Officers and senior
office managers in corporations
such as this one, but with no
tangible accountability to
any persons apart from
them and certainly no
transparency where
the lower working
ranks are involved.

And all this buttressed, of course, by a damnable,
impenetrable and very entrenched status quo
in which a particular company hierarchal
structure and itself vulgarly indulged
with and overrated by virtue of an
unequal, unjust and a biased financial structure
is all that matters basically to braindead and
lowlife scum like you! An accounts for
why as a normal and decent human
being who totally abhors what I
customarily see does go on in
this company and what you
particularly with me are
disgustingly trying on,
have no reluctance,
at all, in honestly
requiring you to
lay off, totally
get lost, and
just leave
me alone.

© Stanley V. Collymore
26 October 2019.


Author’s Comments:
It’s a common, well-promoted, seemingly convincing and within the white western world a conveniently believed misconception that the only sexual predators who roam their societies, infiltrate and disgustingly infest their major corporations and business companies are men, and in that sick deduction the sole victims are women. Think again!

For all empirical data and exhaustively, scientifically research clearly and irrefutably show that the female gender can be just as predatory as their male counterparts and invariably are more damagingly so.

However, when it’s a man who is the indisputable predatory the opinionated consensus is that he should be literally and publicly drawn and quartered. But when it’s a woman, the abused complainant is a man and he then has the nerve, the temerity and the share audacity to complain and seek restitution, whether legal or financially, he is overtly criticized as a wimp and damned as someone who should be thanking his lucky stars for what has happened to him.

A fantasy quite often held by, of all people, MEN!

Ikke rør meg!


Av Stanley Collymore

Vær så snill å ta dine famlende hender av meg, og ikke
gjør det tør noen gang igjen berøre meg uten å først
søke og til gjengjeld gitt min eksplisitte tillatelse
til at du kan! Og ærlig talt er jeg ikke i det
minste hvor enten du er fornærmet eller er foraktelig
kan være av dette uttalte forbudet mot meg. Eller,
for den saks skyld, hva opphøyet posisjon deg
kontroll i dette selskapet. Det er jeg heller
ikke skremt av hva enten du eller andre
som fungerer som deg forutsigbart
og unektelig anser som med rette
må være instinktiv, umistelig og forsvarlig
seksuelle frynsegoder for selvopptatt og
narsissistisk sexistisk personell av
begge kjønn som execrably
men tydelig selvinnlysende er inhabil og
altfor ofte aktivert som administrerende
direktører, Executive Offiserer og
senior kontorsjefer i selskaper
som denne, men uten nei
konkret ansvarlighet
overfor personer
bortsett fra dem og absolutt
neiåpenhet hvor den
nedre arbeider
rekker er
involvert.

Og alt dette, selvfølgelig, av en forbannet,
ugjennomtrengelig og veldig forsk-
jøvet status quo der et bestemt
selskapshierarkal struktur
og seg selv vulgært hengiven med og over-
vurdert i kraft av en ulik, urettferdig og
en partisk økonomisk struktur er alt som betyr
 noe for braindead og lavlivskum som deg!
En regnskap for hvorfor som et normalt
og anstendig menneske å være som
avsky fullstendig det jeg Vanlig-
vis se går på i dette selskapet
og hva du spesielt med
meg er motbydelig prøver på, har
ingen motvilje, i det hele tatt
ærlig talt krever at du
permittere, helt
gå seg vill,
og bare
gå jeg
alene.

© Stanley V. Collymore
26. oktober 2019.


Forfatterens kommentarer:
Det er en vanlig, godt forfremmet, tilsynelatende overbevisende og innenfor den hvite vestlige verden en bekvemt trodd misforståelse av at de eneste seksuelle rovdyrene som streiferer i sine samfunn, infiltrerer og motbydelig angriper deres store selskaper og bedriftsselskaper, er menn, og i det syke fradraget eneste ofre er kvinner. Tenk igjen!

For alle empiriske data og uttømmende, vitenskapelig forskning viser tydelig og ugjendrivelig at det kvinnelige kjønn kan være like rovfisk som deres mannlige kolleger og alltid er mer skadelig.

Men når det er en mann som er det udiskutable rovvilt, er den meningsfulle enigheten at han skal være bokstavelig og offentlig trukket og kvart. Men når det er en kvinne, er den misbrukte klageren en mann, og han har da nerven, temeriteten og andelens modighet til å klage og søke restitusjon, enten det er juridisk eller økonomisk, han blir kritisk kritisert som en wimp og fordømt som en som burde være takker de heldige stjernene for det som har skjedd med ham.

En fantasi ganske ofte holdt av, av alle mennesker, MENN!

別碰我!


斯坦利·科利莫爾(Stanley Collymore

請把你摸索的手從我身上移開,不是嗎
不敢先尋求再敢碰我 作為回報,我明確同意您
夠!坦白說,我不在乎 你是多么生氣還是鄙視你
可能是我明確禁止的。要么,因此,您的崇高立場是什麼
在這家公司的控制權。我也不 被你或你所嚇倒
像你一樣的人 不可否認地 認為權利必須是
本能的,不可剝奪的和正當的
性愛的自我吸收和
自戀的性別歧視人員
表現出色的兩性 但顯然是不言而喻的
不稱職,經常啟用
作為首席執行官,執行官
軍官和高級 公司辦公室經理
這樣的,但沒有
有形的責任
除了任何人 他們,
當然沒有
透明在哪裡
下層工作
涉及隊伍。

當然,所有這些都被該死的
堅不可摧且根深蒂固的現狀
其中特定的公司層次結構
的結構和本身被放縱
憑藉而被高估了
不平等,不公正和有偏見的財務結構
基本上對腦死亡來說才是重要的
像你這樣卑鄙的敗類!佔
為什麼作為一個正常和體面的人
完全討厭我的人
通常看到確實會繼續
這家公司和你
特別是和我在一起
令人作嘔的嘗試
不願 說實話
要求你
完全裁員
迷路了
走吧
我一個人

© 斯坦利·科利莫爾
20191026日。


作者的評論:
這是一種普遍的,促進良好的,看似令人信服的現象,在西方白人世界中,人們普遍認為一種誤解,認為在其社會中游盪,滲透並令人反感地侵害其主要公司和商業公司的唯一性掠奪者是男人,在這種病假推演中,唯一的理由是男人。受害者是婦女。再想想!

對於所有的經驗數據,並且詳盡無遺的是,科學研究清楚且不可避免地表明,女性的性別可能與男性的性別一樣具有掠奪性,而且破壞性總是更大。

但是,當這名男子是無可爭議的掠奪者時,有共識的共識是,他應該被字面上公諸於眾,並處在四分之一的位置。但是當它是一個女人時,被虐待的申訴人就是一個男人,然後他有勇氣,卑鄙和無所顧忌地抱怨並尋求賠償,無論是合法的還是經濟上的,他都被公開批評為w弱者,並被譴責為應該被起訴的人。感謝他的幸運星對他發生的一切。

MEN,在所有人中經常引起幻想!