Av
Stanley Collymore
En deprimerende egen dag til å begynne med eller bare
en
at dine egne handlinger markant har bidratt
mot, gjør det slik? Logisk sett, hver
dagen er i utgangspunktet som et tomt lerret er for en
kunstner og hva som til slutt blir transkribert
på det er betydelig ansvaret
av og veldig opp til den det gjelder. Så vær så snill,
i stedet for bare å instinktivt beskylde andre for det
du har
oppfatte har gått galt med dagen din, vennligst stopp,
ta noen minutters varighet av erudite eller på
aller minst fornuftig introspeksjon og da
både seriøst og ærlig på nytt
hva enten bevisst eller på annen måte
utilsiktet kan du ha gjort
i å snu akkurat denne dagen
som du klager om,
eller andre for den saks skyld
inn i enheter som du
nå enten hensyn
som skadelig
anledninger,
ellers
ser negativt tilbake
på med intenst
fiendtlighet.
©
Stanley V. Collymore
10.
august 2019.
Forfatterens
merknader:
Dette diktet - The Blame Game - er inspirert av og er
spesifikt skrevet for og dedikert til alle de britiske, såkalte Brexiteers -
risikabelt og patetisk vrangforestillinger samt erfarne selvbetjenende,
praktiske aspiranter til hvilken stadig personlig passende retning de
tilsynelatende mener at vinden blåser, og de vanlig, narsissistiske,
bandwagon-hoppende - som oppriktig bedrar seg selv om at det permanent og
ganske takknemlig nedlagte britiske imperiet, død som Dodo og bytter metaforer,
er Jesus Kristus som om å gjøre et mest dramatisk, imponerende og evig
oppstandelse og globalt comeback.
Vel, drøm videre og fortsett å ta pillene - hvis
National Health Service (NHS) eller flere legekirurger landsomfattende etter
Brexit og NHSs uunngåelige privatisering, uten at du først hoster økonomisk for
dem, kan du la dem få dem.
Hva tydelig psykologisk troverdig og lett manipulativt
kontrollert Nyttige Idiot-suckers og patenttaper er den bevisst, odious gjengen
med kretiner du selvsagt er!
No comments:
Post a Comment