Kjærlighet frivillig forbudt revurdert under nye omstendigheter

Av Stanley Collymore

Vi møttes første gang i 1981 da du, som skjedd da, var en studenter i engelsk og litteraturstudent i ditt første studieår ved det tyske universitetet, der jeg som engelsk foreleser ganske fornøyd underviste, og fortrolig og mest heldig som det skjedde, du ble en av elevene mine.

Jeg har brukt ordet heldigvis med forsett, fordi det som det godt og ganske inspirerende viste seg at du ikke bare var eksepsjonelt lyst faglig: en mest overbevisende behagelig forståelse å være vitne til, og alt dette med en suverent skarp, anerkjennelig intelligent, utvilsom lyd og, I tillegg en fullstendig forsterket og attraktiv sosial oppførsel kombinert med et mest imponerende våken sinn i forhold til alle saker under positiv diskusjon, men også sammenhengende i alle andre aspekter av det sosiale og universitetslivet som du var kompetent engasjert i.

Siden, suverent innkapslet i hver fiber av denne unike kreasjonen som utgjør din individuelle person, var den ubestridelige formasjonen, på uberørt menneskelig måte, av en virkelig fenomenal, instinktiv øye-forståelse, lekkert munnfull og en massivt, fysisk vakker kvinne, som - mest gjennomsiktig, prisverdig og ganske forfriskende fra din side - verken tilskyndet eller personlig gitt etter for den spydige misunnelsen som er så vanlig i denne urolige, miskunnelige og ondskapsfulle gjennomførte verdenen at så mange andre beklagelig og tilsynelatende ubekymret er mest glade for å vanvittig men frivillig kaste sin motstander mye i.

Ikke den typen, som noen gang vil tillate deg å bli til og med fjernt dratt inn i denne typen kvalmende oppførsel, du konsentrerte deg isteden med hell og fullstendig anvende deg til de akademiske fagene - datterselskaper og hovedfagene dine - som helt fra begynnelsen av grunnutdanningene dine var du mest fast bestemt på å utmerke deg og lykkes i. Og du gjorde det både ettertrykkelig og ganske imponerende, med førsteklasses grader i dem alle, og overraskende, bemerkelsesverdig og eksemplarisk ros fra universitetet ditt.

Kort tid etterpå ble du imidlertid forventet borte for å skape et nytt liv for deg selv både sosialt og profesjonelt, og i mellomtiden hadde jeg også engasjert meg i å gjøre det samme. Flere år senere, og med oss begge uansett på ferie, i Tunisia av alle steder, krysset stiene våre tilfeldigvis, men mest behagelige igjen. En ny begynnelse, jeg husker deg tydelig tydelig og smilende og sa. Tilfører med et humoristisk preg og en like tiltalende og flørtende konstruert ansiktspute: "Og denne gangen Sir, uten å beherske problemer med professor-cum-student å bekymre deg for!"

© Stanley V. Collymore

5. august 2019.

Forfatterens merknader:

For den herlige og fryktinngytende inspirerende Annegart - fullstendig vakker, imponerende smart, følelsesmessig godt justert, samfunnsmessig full integrert og fra denne forfatterens personlige og mest takknemlige perspektiv, i det minste en kvinne som ingen andre.